av På lederutviklingskurset Base Camp for militære og sivile ledere i regi av Forsvarets høgskole, avdeling Luftkrigsskolen, møtes 21 mellomledere fra hele Norge. De er alle ledere for små eller store grupper i Forsvaret. De deler sine erfaringer innen lederskap, og de gir mye av seg selv. På første samling blir deltakerne kjent med hverandre, gjør enkle øvelser og reflekterer sammen i små grupper. Bygger tillit og åpner seg opp litt etter litt for hverandre og seg selv.
Stolen
På slutten av hver samling blir de bedt om å dele sine viktigste oppdagelser med resten av deltakerne. En etter en kommer de opp, setter seg i stolen og deler. Nesten helt til slutt kommer Fredrik frem til stolen. «Det her er helt jævlig for meg. Det å sitte her nå i denne stolen og prate til alle. Jeg er svett i hendene og stemmen skjelver. Min aller største frykt er å snakke i forsamlinger. Jeg føler at jeg ikke har noe å bidra med. Jeg er jo bare en mekaniker.» Fredrik løfter aldri blikket i løpet av den korte stunden han er fremme, og går så tilbake og setter seg.
Veilederen takker Fredrik for at han er så ærlig og modig, og lar de andre fortsette å dele. I videre samtaler forteller Fredrik at han ikke setter seg selv særlig høyt. Hans selvverd er lavt, han påstår at han «er bare en mekaniker». Gjennom de neste samlingene handler veiledningen mye om å få Fredrik til å akseptere og respektere seg selv for den han er.
Avslutningsmiddagen
På siste samling av kurset er det avslutningsmiddag. Plutselig plinger det i et glass, og Fredrik reiser seg. Han står rett i ryggen, og blikket sveiper over forsamlingen. Han smiler. Han ser trygg ut. «Jeg vil takke alle kursdeltakerne for at jeg har fått muligheten til å bli kjent med dere. Dere er noen fantastiske mennesker. Takk også til veilederne som har trodd på meg hele tiden og løftet meg frem. Jeg har lært meg selv og mine kvaliteter å kjenne. Og kommet frem til mange viktige erkjennelser. Men den viktigste av dem alle; jeg er ikke bare en mekaniker. Jeg er Fredrik. Jeg er god nok. Det er så herlig å stå her nå og si det til dere. Tusen takk. Tusen takk for at dere har hjulpet meg å finne meg selv.»
Fredrik mottar øredøvende applaus og noen klemmer fra dem som sitter ved siden av. Et rørende øyeblikk. Som veileder blir jeg ydmyk, stolt og glad for at jeg kan ha en jobb hvor slike øyeblikk skjer.
Historien ovenfor er en av 52 historier (kalt øyeblikk) hentet fra boken Veiledning i Kriser – 52 øyeblikk fra Forsvaret og nødetatene som forandret liv (Skarsvåg og Firing, 2024, s.31-32). I denne boken kan du lese 52 historier fra Forsvaret, politiet, brann og helsevesenet der du får autentiske innblikk i andres erfaringer som veileder. Boken inneholder også en helhetlig teori om veiledning fordelt på fire perspektiver.
Sagt om boken:
«Boken Veiledning i Kriser gir en kreativ måte å fokusere på veiledning på, både kortene og fortellingene. Jeg likte godt refleksjonsspørsmålene i «boksene». Jeg syns også det var artig å se veiledning i en for meg «ny» kontekst. Å bruke narrativer eller fortellinger i forskning og formidling har jeg stor sans for, det gir noen dimensjoner som man ikke får ved mer vanlig kunnskapsformidling».
– Professor Sidsel Tveiten (forfatter av boken Veiledning – mer enn ord)
Du kan bestille boken Veiledning i Kriser portofritt her: Veiledning i Kriser
