Jeg sitter på en kafe sammen med to andre kompiser og mimrer om gamle dager. Det er lenge siden vi har møttes. Vi oppdaterer hverandre på livene våre, spør om hvordan kone og barn har det, hvordan går det på jobb? Hvordan har du det egentlig?
Det piper i telefonen (skal bare svare kona..), servitøren spør om vi skal ha mere øl (jada, vi tar noen til), det vibrerer på håndleddet (du skjønner jeg har kjøpt ny smartklokke), på nabobordet deles en mobilvideo ganske høylytt. Jeg reflekterer over hvordan dette møtet mellom tre mennesker hadde vært om ikke teknologien hadde vært så tilstedeværende. Den gjør noe med vårt fokus. Den påvirker vår evne til å være oppmerksomt og relasjonelt tilstede.
Hva med vår evne til å lære?
Platon sutret for flere tusen år siden over datidens informasjonsrevolusjon. Skriftspråket gjorde sitt inntog i den greske kulturen, noe som bekymret ham: «Denne oppfinnelse (skriftspråket – min innsettelse) vil inngi glemsel i lærlingenes sjel ved at minnet forsømmes… Av tillit til skriften vil de hente sitt minne utenfra, fra fremmende tegn, ikke innenfra.» (Platon, 1962, s.89). Platon var bekymret for at skriftspråket kunne fremme en overfladisk form for læring, hvor folk kunne lese og gjengi informasjon uten å virkelig forstå eller internalisere den. Lurer på hva han ville tenkt om ChatGPT..
I 1954 advarte filosofen Martin Heidegger mot «den tekniske revolusjon» som kan «trellbinde, forhekse, blende og forføre mennesket, slik at den beregnende tenkningen dag gjelder og blir regnet som den eneste». Han mente at vår evne til reflekterende tenkning ville forsvinne som en følge av teknologien. Jo mere distrahert vi blir, jo grunnere blir våre refleksjoner. Og desto kortere refleksjoner – jo mere trivielle vil de være. Hvis Heidegger hadde levd i dag, ville han bli vettskremt av alle distraksjonene som teknologien utfører.
De verktøyene vi bruker i vårt daglige virke, har innebyggede fristelser/forstyrrelser. Pop-up vinduer som skal trekke oppmerksomheten til deres produkt. Smartklokker som vibrerer når du får tekstmeldinger. Reklameplakater som merker at akkurat du går forbi. Har du reflektert over hva som trekker din oppmerksomhet ut av øyeblikket? Ut av relasjonen. Ut av det som skjer her og nå. Er du i stand til å merke at det skjer?
Ta en test akkurat nå – kikk rundt deg.
I dag er vår evne til å fokusere på det som skjer, virkelig utfordret av teknologi. Hvis du kikker rundt deg, ser du kjærestepar som er ute og spiser, men som vier mer oppmerksomhet til mobiltelefonene sine enn på hverandre. En mor med et barn på armen som trykker fraværende på mobiltelefonen. Eller hva med de som venter på bussen?
Den nye normaliteten er at vi blir mer distrahert enn før. Og basisen for å lære er evne til å følge med, være oppmerksom og konsentrert over en viss tid. Det er derfor viktig at vi retter oppmerksomheten vår mot oppmerksomheten. Hvor er ditt fokus?
Den fokuserte lederen – Balanser din oppmerksomhet
Daniel Goleman (2014) påstår at ledere trenger tre fokus områder for effektiv suksess.
- indre – oppmerksomheten rundt våre tanker, følelser, verdier, beslutninger (selvbevissthet)
- andre – vårt fokus på å møte andre, evne til empati som bygger effektive relasjoner
- ytre – for å kunne navigere i den ytre verden, regler, paragrafer, kultur etc.
Goleman påpeker at balansen mellom disse tre typene oppmerksomhet er nøkkelen til effektiv ledelse og personlig utvikling. For mye fokus på én type kan føre til ubalanse og ineffektivitet.
Hvor er din oppmerksomhet rettet mesteparten av tiden? Hvor oppmerksom er du på hvor du har ditt fokus?
Husk at dette kan trenes. Som en muskel er det mulig å trene vår oppmerksomhet. Start treningen i dag.
Vær oppmerksomt tilstede. De rundt deg vil merke det.
Your focus is your reality.
– Yoda
Listen to a AI podcast about the blogpost here:
Kilder:
Goleman, D (2014). Focus – the hidden driver of excellence. Bloomsbury.
Heidegger, M (1954) i Heidegger, M (1973). Oikos og techne : spørsmålet om teknikken og andre essays. Aschehoug.
Platon (1962). Elskoven og sjelen. Faidros. (oversatt av Egil A. Wyller). Aschehoug.
Et svært godt innlegg til ettertanke!