Ibsens Kongsemnene: en tidløs leksjon for ledere

I går så jeg Trøndelag Teaters tolkning av Ibsens Kongsemnene. En fire timers hyllest til den Ibsenske kongstanke. Dette teaterstykket av Henrik Ibsen fremstår fortsatt som en tidløs kilde til innsikt i menneskelig natur, maktdynamikk og aspekter rundt ledelse. Selv om stykket er forankret i en historisk kontekst på 1200 tallet, er tematikken like relevant for dagens ledere som den var da Ibsen skrev det i 1863. Jeg sitter i teatersalen 161 år senere og reflekterer over viktigheten av å forstå ledelse, ønsket om makt og hvordan få og beholde tillit.

Gjennom å reflektere over tematikken i stykket inviteres vi til å utforske hvordan våre handlinger påvirker vår troverdighet og hvordan vi kan oppnå (og beholde) tillit. Når ambisjonene overskygger alt og lysten på makt blir det viktigste, er det kanskje for sent. Nå som avisene er fulle av ledere som mangler troverdighet i sin argumentasjon og som ikke tør å stå for sine handlinger, så er det ikke rart at politikerforakten øker.
I stykket valgte Inga å bruke jernbyrd for bevise at hennes sønn Håkon var en ekte kongsønn. (Jernbyrd: å la seg brenne av glødende jern, og hvis brannsårene forsvant innen kort tid, kunne man stole på at personen snakket sant.) Heldigvis for våre politikere ble denne skikken avskaffet for over 800 år siden.

Hertug Skule som desperat ønsker seg makt, slites i stykker på grunn av sine intense ambisjoner, konflikter med Håkon og hans indre tvil. Hans ønske om makt og autoritet fører til uro, angst og mistillit hos ham. Han klager over søvnløse netter.

Et viktig poeng i stykket er da Hertug Skule stiller spørsmålet: «Kan et kongsemne ta kongsgjerningen på seg, som han kan ta kongskåpen på?” Han undret seg om han hadde det som skulle til for å lede. Håkon Håkonson hadde tross alt en kongstanke. Det hadde ikke Skule. Tvilen og usikkerheten fikk Skule til å ligge søvnløs om nettene. Skule undret seg om han kunne ta kongstanken og gjøre den til sin egen. Han spurte Jatgeir Skald om dette var mulig. Svaret han fikk var at «en mann kan falle for en annens livsverk, men skal han bli ved å leve, må han leve for sitt eget”. Han blir bedt om å finne sin egen vei, uavhengig av andres ambisjoner eller prestasjoner. Skule blir implisitt stilt spørsmålet : Hvorfor skal noen ledes av deg? Et vanskelig spørsmål å besvare for de fleste. Hva er mine styrker? Hvorfor vil jeg lede?

Ibsen utfordrer oss til å reflektere over hva som kreves av oss som ledere. Å reflektere over lederskapets kompleksitet og ansvar er noe enhver leder bør gjøre. Har du et formål for hva du ønsker å oppnå med ditt lederskap?

I 2006 var jeg deltager på Luftforsvarets Mentorprogram, og jeg minnes at høyskolelektor Steinar Bjartveit holdt foredrag om den Ibsenske kongstanke. Stedet var nok ikke tilfeldig valgt, da Kleivstua Hotell har en sti som fører opp til Kongens Utsikt. Deltagerne på kurset ble sendt opp dit for å finne sin kongstanke som skulle være utgangspunktet for deres appell senere på kvelden.

Bjartveit fortalte den gangen at Ibsens sin kongstanke inneholder tre tema; (1) den er eksisistensielt forankret, (2) den er handlingsorientert og (3) den er større enn deg selv (Bjartveit, 2006).

Gjennom å lese Kongsemnene og se handlingen tolket på teateret har jeg igjen reflektert over egen (og andres) ledelsespraksis. Kongsemnene minner oss om at selv i det verdensbildet vi ser nå, forblir grunnleggende prinsipper om menneskelig samhandling og ledelse uforanderlige.

Ibsens Kongsemnene er ikke bare et teaterstykke, det er en tidløs kilde til visdom for moderne ledere.

Anbefalt lesing:

Bjartveit, S. (2006, 18. september). Ibsen lærer oss mye om ledelse. Aftenposten

Goffee, R & Jones, G (2006). Why should anyone be led by YOU? HBR Press

Ibsen, H. (1863). Kongs-Emnerne.