Bidrar det å sparke treneren til økte prestasjoner i laget?

Styret i Rosenborg har akkurat sparket Kjetil Rekdal fra trenerjobben i Rosenborg. «Styret har derfor etter en grundig evaluering konkludert med at klubben trenger en endring»(Rbk.no). Etter 11 kamper, 13 poeng og 7 poeng opp til andre plass, er konklusjonen å sparke trenerne. Er det slik at vi nå skal se alle spillerne blomstre i den etterlengtede 4-3-3 formasjonen som alle roper etter? Rekdal klarte tydeligvis ikke å oppnå de resultatene som kreves. Vil den nye treneren være mye bedre fotballfaglig? Eller kreves det noe mer?Kanskje burde styret ha ansatt en trener med utpregende relasjonelle kvaliteter? Eller er det styrets relasjonelle kvaliteter som er på bunn av tabellen?
I en forskningsartikkel fra 2012 så viser det seg at det å sparke treneren IKKE bidrar til økte prestasjoner.

Forskerne har gjennomført et forsøk som viser hva som ville ha skjedd hvis treneren ikke hadde blitt sparket. I dette tilfellet kunne prestasjonen ha forbedret seg like godt og kanskje til og med raskere (Arnulf, Mathisen og Hærem, 2012). De argumenterer for at beslutningstakere kan bli lurt av tilfeldigheter og lære feilaktige leksjoner om lagsledelse.

Prestasjonene på banen handler om så mye mer enn en persons lederskap. Og Rosenborg har jo vist antydning til godt spill innimellom? Så hva med litt mer tillit og kanskje en økt vilje til å gå i seg selv for se på HELE Rosenborg og om det er andre faktorer som også trenger å granskes? Jeg synes det er merkelig å sparke noen som «gjennom de siste 18 månedene har hevet treningshverdagen og prestasjonskulturen i klubben» (hentet fra Rosenborg sine sider). Og Rekdal hadde jo tilsynelatende støtte fra spillergruppen?

Eller er det slik at styret sitter på annen informasjon enn det de velger å dele med oss? Artikkelen som jeg viser til sier følgende (min oversettelse) :

«Videre har vi antatt at trenere som blir sagt opp på grunn av dårlig prestasjon, og at disse trenere er identiske med trenere som ikke ble sparket i en lignende situasjon, vurdert ut fra akkumulerte poeng alene. Det kan være at managerne som ikke ble sparket, ble beholdt fordi styret satt på annen type informasjon om situasjonen, for eksempel inntrykk av personlighet eller sosiale ferdigheter med laget. For oss ville dette bare bevise poenget: lagsledelse handler om å skape en sosial virkelighet og en annen tolkning av hendelser som hjelper til med å overvinne vanskelige tider (Berger og Luckman, 1966; Burns, 1978; Drucker, 2002, Arnulf mfl 2012).

Har det vært krefter (igjen) i kulissene som ønsker å «se noe annet»? Evt ønsker å ta over jobben selv?

Jeg synes det er merkelig å sparke noen som «gjennom de siste 18 månedene har hevet treningshverdagen og prestasjonskulturen i klubben» (hentet fra Rosenborg sine sider). Og Rekdal har jo tilsynelatende støtte fra spillergruppen? Nå virker det som alle ønsker seg en «kursendring». De visste jo hvilke type fotball de fikk når de ansatte Kjetil Rekdal.

De neste ukene vil vise om styret «fikk rett». Svein Maalen tar over i dag (fredag 16 juni 2023) . Og han sier at nå skal vi ha angrepsvillig fotball basert på «trøndersk fotballkultur». Da får vi se om han blir utsatt for den trønderske styre kulturen som sparker trenere hurtig… (og noen gang uforståelig)

Referanse: Arnulf, J. K., Mathisen, J. E., & Hærem, T. (2012). Heroic leadership illusions in football teams: Rationality, decision making and noise-signal ratio in the firing of football managers. Leadership 2012 8: 169.