15. september 2024

Å være tilstede i øyeblikket (les: lederskapet)

I dagens samfunn kan det se ut som menneskene er mer opptatt av å stå krumbøyde over en mobiltelefon fremfor å heve blikket og kikke rundt seg. I stedet for å møte mennesker, så holder vi kontakten gjennom Snapchat, Messenger og legger ut en oppdatering av vår vellykkethet på Facebook. Hverdagen består av utrolig mange gjøremål, sakslister, agendaer, budsjettmøter, prosjektstyring. Alt det som må til for at bedriften skal gå rundt. Det er viktig å våkne opp fra dette før det er for sent. La oss i stedet ta et menneskebad.

Søren Kirkegaard (dansk filosof) på 1800 tallet brukte å ta sine daglige menneskebad i Københavns gater. Han kunne stoppe mennesker som hastet av gårde på fortauet. Ta tak i de og spørre «Hvorfor så travlt min herre?» Hva faen er dette? En tigger? Lommetyv? Ikke ta på meg. Responsen han fikk ville nok kanskje vært den samme i dag som han ble på 1800 tallet, men budskapet hans var at vi skulle ta ansvar for eget liv. Kanskje er vi ikke nok tilstede i eget liv. Eller i eget lederskap?  Kanskje lever vi vårt liv inne i disse sosiale mediene? Hva gjør du i pausene på konferansen? Trykker på mobilen eller er du tilstede?

Å diskutere hva som skal være i en leders portefølje/verktøykasse er populært. Hva trenger en leder av kompetanse? Mange hevder at nøkkelen til godt lederskap eller god veiledning ligger i å være tilstede i øyeblikket. Men hva betyr det egentlig å være tilstede i øyeblikket?

Denne tilstedeværelsen må sees på som en prosess med det som skjer. En relasjonell aktivitet. Å være tilstede i det som faktisk skjer, men ikke på en rigid og stiv måte. (Dagens mindfulness streven har på mange måter blitt en idealisering)

Å være oppmerksom handler også om å være tilstede i øyeblikket. For å kunne ta vare på en relasjon. For å kunne ta inn en veisøker som kommer til deg for veiledning. For å kunne være i stand til å vise omsorg. For å faktisk legge merke til det som skjer. I samtalen, i lederskapet, i livet.

Vi må bringe oppmerksomheten til oppmerksomheten for å øke prestasjonsevnen i lederskapet.

Dette er noe som vil utgjøre en forskjell i ditt lederskap eller i din veiledningspraksis om du velger å ha fokus på dette. Det handler om å øke din relasjonelle oppmerksomhet. For lederskap skjer i det relasjonelle feltet mellom mennesker.

Hvordan møter du mennesker? Hvordan gir du menneskene rundt deg oppmerksomhet? Hvordan er det med din evne til å lytte til andre? Til deg selv? Dette er relasjonell tilstedeværelse. Som vi alle trenger å trene på. For oppmerksomheten er som en muskel. Den må trenes for å bli bedre/sterkere. Dette krever et  aktivt valg/handling fra oss.

For hvis du erkjenner at du trenger å trene din oppmerksomhet må du må gjøre et valg. Et valg om å trene. Denne treningen kan starte allerede nå. Når du har lest ferdig dette innlegget, ta to minutter med øynene lukket og kjenn etter hvor oppmerksomheten din er. Rett oppmerksomheten mot oppmerksomheten.

Oppmerksomhetstrening gir bedre ledere

For en leder er oppmerksomhet selvsagt meget viktig. Det er ikke nok for en leder å være fysisk trent, men det er også viktig at sinnet er friskt og klart, utstyrt med en «mental rustning». Gjennom strukturert oppmerksomhets trening vil lederen få hjelp til å bli bevisst sine tanker og følelser og kanskje kunne reagere bedre i pressede situasjoner. Gjennom slik trening vil du kunne lære å stoppe opp og tenke over mulighetene sine før du handler.

Se for deg det motsatte. En leder som ikke er oppmerksom. Som ikke lytter eller legger merke til det som blir sagt eller det som ikke sies med ord i samtalen.

Skal du utnytte dine evner som leder, må du trene på å være oppmerksom.

«Oppmerksomheten åpner et rom der livet kan gestalte seg på nytt i talen…Når ordene møter en oppmerksom lytter, skjer det noe. De får en ny fasthet. Du hører dem på en ny måte…Ikke bare fordi man i samtalen har berørt noe viktig, men fordi man er kommet inn i en bevegelse der livskrefter er blitt satt fri.» (Lindseth, 2002, s115)
Lindseth, A (2002) , Samtalens plass i et menneskeliv. Samtiden nr 3:2002

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *