Når jeg kikker ut av mitt kontorvindu i dag, så observerer jeg kadetter ved Luftkrigsskolen som øver. Som øver på praktisk lederskap. Øvelse Forberedende Krisehåndtering visstnok… De legger sikkert en plan og forsøker å få den satt ut i praksis.  Men som vanlig dukker noe uforutsett opp. Som de ikke hadde tatt høyde for.  Men at det kom til å skje var de kanskje forberedt på?

«Det er sannsynlig at noe usannsynlig vil skje» – Aristoteles

Å være en militær leder handler ofte om å fungere i et miljø som er preget av utrygghet og usikkerhet. Men dette handler ikke bare om å være leder i en operativ kontekst. All ledelse handler til en viss grad om å håndtere usikkerhet og usikre situasjoner. Ledelse kan derfor forstås som en grenseaktivitet der man både må forholde seg til det som er trygt og kjent, og til det som oppleves utrygt og som man ikke noen erfaringer med fra tidligere. Å håndtere det usikre og ukontrollerbare er det som gjør ledelse utfordrende, men også spennende og utviklende.

Kan vi med dette bakteppet hente frem inspirasjon som er  2500 år gammel?

De gamle grekerne var opptatt av at etikk ikke bare handler om å følge bestemte regler og prosedyrer. De erkjente at alle situasjoner har noe unikt og uforutsigbart ved seg. Kan vi ved å skue til Aristoteles se på om om han kan lære oss noe om hvordan vi skal være ledere og hva som trengs for å bli en god og klok leder?

Aristoteles brukte begrepet Fronesis på klokskap. Det kan oversettes med praktisk visdom. Med at den er praktisk, så mener han at den er jordnær og hverdagslig. Det er den klokskapen som gjør oss i stand til å vurdere situasjoner og handle rett i rett tid. Fronesis handler om å utnytte alt man har opparbeidet seg av erfaring og kunnskap til å handle rett.  Denne klokskapen forutsetter blant annet tekniske ferdigheter (techne) mente Aristoteles. Kroppsliggjorte ferdigheter gjennom trening, drill, gjentakelser, automatisering. Gode tekniske ferdigheter er en forutsetning for god yrkesutøvelse, enten det gjelder offiserer eller sykepleiere. Dette tilegnes gjennom trening, drill og gjentakelser.

I en militær kontekst er en slik regelbasert tilnærming til yrkesutøvelse særlig viktig fordi situasjonene ofte krever at man skal handle raskt og presist. I etisk sammenheng dreier det seg for eksempel om å ha en grunnleggende forståelse for krigens regler. Dette er regler som Forsvaret forutsetter at soldatene og offiserene har innlært.

Å ha gode regler og prosedyrer i ryggraden gir trygghet og tillit. For en flyver er for eksempel innlæringen av slike prosedyrer helt avgjørende for å mestre det å være flyger. Eksempel: På fotballbanen tenker en ikke over hva som gjør en i stand til å score et mål, man bare gjør det. Det samme med en skihopper, han er ikke opptatt av det tekniske i svevet, men av den gode følelsen. Prosedyrene og reglene er internalisert, eller blitt taus, som Polanyi uttrykker det.

Det andre begrepet som Aristoteles innfører for å forstå hva det vil si å være en god etisk aktør eller leder, er begrepet episteme. Det betegner den prinsipielle og teoretiske kunnskapen. Det er viktig ikke bare å vite hvordan ting skal gjøres, men også hvilken sammenheng det står i. Skal man forstå hva det vil si å være offiser nytter det ikke bare med en teknisk ferdighet om hvordan bruke våpen eller fly. Vi må også ha en forståelse av hvordan militærmakt brukes i stort. Dette gjelder også for etikken. Vi har ikke bare vært opptatt av de tekniske reglene, men også av hvordan etikken må forstås innenfor en større ramme. Vi må skjønne noe om hvordan etikk er knyttet til politikk og bruk av militærmakt, men også hvilke krefter som virker på oss når vi skal ta etiske valg i en militær kontekst.

Dette er en type kunnskap som tilegnes på en teoretisk måte gjennom lesing og refleksjon. En slik teoretisk kunnskap er også viktig fordi den muliggjør et kritisk perspektiv på yrkesutøvelsen. En god leder må ha et våkent øye til de tilslørte atferdsmønstrene i en organisasjon.

En klok leder må derfor både ha techne og episteme.

Klokskap blir dermed summen av alt man kan og har tilegnet seg, brukt med klokskap i en ny og uventet situasjon. Klokskap er det som skal til for å håndtere det som vi ikke er forberedt på og som ikke dekkes av bestemte regler eller prosedyrer. Her kan vi snakke om klokskap som praktisk visdom.

Et eksempel: Techne er det å lære å sykle. Episteme; det er kunnskapen om trafikkreglene. Fronesis er det vi trenger for å orientere oss i trafikken på en trygg måte slik at vi ikke faller eller blir truffet av annen trafikk.  Påstand: Forsvaret har ikke alltid hatt så stor tro på fronesis. Man har heller fokusert på regler. Den praktiske visdommen blir ikke ofret så veldig mye spalteplass.

Tyche – det uforutsette

– Å ha ferdigheter og kunnskap er likevel ikke alene nok for god profesjonsutøvelse. Du må også kunne håndtere det uforutsette i alle situasjoner, det man ikke kan beregne seg til eller forutsette vil skje. Dette betegner Aristoteles som tyche. De greske tragediene hadde ofte et innslag av tyche. Det tragiske har noe av det plutselige og uforutsette ved seg. Eksempel: Plutselig er man omringet av fiender og alle retrettmuligheter er stengt. Hvordan skal man håndtere en slik situasjon?

Det er kanskje en selvfølgelighet at alle situasjoner har noe ukjent ved seg, samtidig er det nettopp dette ukjente som utgjør lederskapets største utfordring. Hvordan skal man handle i en situasjon som man aldri har vært borti før og som man ikke er forberedt på? Det er her vi som ledere virkelig utfordres. Hvordan trene på dette?

I en plutselig tyche-situasjon nytter det ikke bare med ferdigheter og med en teoretisk forståelse av situasjonen, her trengs en evne til å håndtere det uforutsette. Dette må det som et minimum reflekteres over. Men aller helst må det trenes og øves. Ved Luftkrigsskolen har vi mange øvelser og situasjoner der vi trener våre vordende offiserer på å håndtere det kjente og takle det ukjente.

Det høres enkelt ut, men er ikke lett.