En moralsk oppvåkning

To brev

Jeg leste følgende historie på nettet her forleden og tenkte jeg skulle dele den:

En nyansatt leder for stor avdeling kommer inn på sitt nye kontor og finner to forseglede konvolutter og en lapp fra sin forgjenger. Lappen sier:»Når du befinner deg i en situasjon du ikke kan komme deg ut av, les det første brevet og det vil redde deg. Når du befinner deg i en ny situasjon du ikke kan komme deg ut av, åpne brev nummer to.» Det tok ikke lang tid før denne lederen sto en kinkig situasjon. Han husket på brevene og åpner det første brevet som sa enkelt og greit: «Legg all skylden på meg». Det gjorde han, og det virket utmerket. Han reddet skinnet sitt og karrieren blomstret. Etter en stund, befinner han seg pånytt i en situasjon hvor han ikke vet hvordan han skal komme seg ut av. Han leter febrisk etter det andre brevet på sitt kontor, finner det og river det opp. Det sier: «Sitt ned, og skriv to brev.»

Hvilke refleksjoner gjør du deg når du leser dette? Kan du kjenne deg igjen? Hvor lett er det ikke å søke etter den lette løsingen for å komme seg ut av en knipe ved å skylde på noe/noen. Er det forståelig? Er det akseptabelt? Hvilken type leder ønsker du å være?

Vi trenger ledere som er i stand motstå fristelsen til å legge skylden på andre og som har integritet nok til å si «Jeg tok feil». Jeg utfordrer deg til å reflektere rundt ditt eget lederskap og om du er en leder som ønsker å ta eierskap for egne feilgrep, forklare hva som gikk galt og eventuelt hva du tenker rundt veien videre?

En moralsk «Wake-up call»

Hvor bevisst er du i ditt eget lederskap? Klarer du å se et øyeblikk hvor du selv «våknet» opp og tenkte at: Dette er jo ikke riktig. Her må jeg gjøre noe annerledes. Steven Spielbergs prøver å beskrive et slikt øyeblikk i sin film Schindlers Liste. Her står Oskar Schindler og observerer nedslaktingen av ghettoen i Krakow og blir sterkt berørt av dette. Schindler bestemte seg for at han ikke kunne stå å se på dette mer. Han klarte med fare for sitt eget liv å redde tusenvis av jøder ved å gi inntrykk av at de jobbet i fabrikken hans. Dette illustreres av Spielberg ved en jente i rød kåpe som synes godt da han har valgt å lage filmen i sort-hvitt.

Så kjære leser. Som Sokrates sa: «Kjenn deg selv». Det Sokrates mente var at du skulle ha selvstendige meninger og kjenne de implisitte premissene for dine tanker og handlinger. Og gjør du ikke det så reis litt videre i ditt indre. Den største bidragsyter til din egen utvikling er deg selv.

«It was a wake-up call in a lot of ways – definitely on how organizations work. You can get stranded alone. I learned that you are alone are responsible for youself, for you personal and professional development»

(Badaracco, 1997, preface)