av «Luftkrigsskolens treårige bachelorutdanning er en utdanning, designet for å utdanne offiserer og ledere som skal fungere i en stadig mer kompleks og krevende hverdag. Vi mener dette er en helt unik og komplett lederutdanning». (sitat fra Luftkrigsskolens egne hjemmesider)
Det er 1 august 2017 og et nytt skoleår starter i dag. De nye kadettene venter spent på den utdanningen som ligger foran dem. Luftkrigsskolen gir en lederutdanning som fremstår som unik i forhold til lederutdanninger andre steder i Norge. Hvorfor sier jeg dette? Jo, vår lederutdanning skal skape teoretiske og praktiske arenaer som sammen skal bidra til en helhetlig utdanning. De skal gi en helhet som offiseren trenger i sitt virke.
Syntetiske lederutdanninger
De praktiske arenaene vi tilbyr våre elever er med å skille vår utdanning fra andre lederutdanninger i Norge, som i beste fall kan kalles syntetisk lederutdanning. Hvilke lederutdanninger i Norge kan gi elevene reelle lederutfordringer slik Forsvarets skoler gjør? Jeg kaster ut brannfakkelen (eller er det en sluknet fyrstikk?) og sier at ingen har så gode muligheter innen praksisfeltet som våre skoler. Henry Mintzberg, en av verdens ledende organisasjonsforskere, understreker også dette poenget da han tar et oppgjør med lederutdanninger hvor han hevder at enkelte lederutdanninger som kun underviser i klasserom, produserer studenter som blir elitistiske og selvfokuserte. Han sier at ”Managers, let alone leaders, cannot be created in a classroom” (Mintzberg, 2009: 227)
Refleksjon over praksis
Kadettene ved Luftkrigsskolen skal i løpet av sin utdanning ut på flere øvelser, lede større og mindre prosjekter og arrangementer og reflektere over de erfaringer de har gjort slik at de kommer ut som reflekterte ledere. Dette er i tråd med hva flere forskere hevder er gode verktøy for å skape læring og vekst. Å skape den riktige konteksten for å kunne bidra til frigjøring av kunnskap er viktig i så måte, og som Mintzberg også poengterer er det viktig å benytte seg av undervisningsformer som kan generere større grad av refleksjon over praksis. Det er viktig å anerkjenne disse praksisarenaene og sørge for at de videreutvikles for å sørge for at våre fremtidige ledere får den utdanningen de fortjener. Vi skal selvsagt passe oss for å bli selvgode. Det er potensial for mye forbedring av de praksisarenaene som Luftkrigsskolen har i skrivende stund. Sammen med studentene er det mulig å kvalitetssikre og videreutvikle disse praksisarenaene fra meget god til utmerket.
Klasserommet er en glimrende arena for å kunne reflektere over hva man har opplevd og gir en mulighet til å dele erfaringene med medstudentene. Refleksjon over teori og praksis er viktig i pedagogikken ved Luftkrigsskolen, og det er viktig for enhver leder å sette av tid til dette i hverdagen.
«Reflekter langsomt – handle raskt. «
