av Jeg sitter og reflekterer over en øvelse vi nettopp har vært på sammen med studentene. En intens uke hvor studentene får veiledning i gruppe og jobber med sin egenutvikling. Studentene får se en film den første dagen. En film til ettertanke.
I filmen møter vi den verdensberømte dirigenten Daniel Dareus som vender tilbake til barndoms bygda etter han har møtt veggen. Der ender han opp som dirigent for det lokale kirkekoret. Under hans (vei)ledelse hjelper han menneskene i filmen til å finne sin indre stemme. De frigjør seg fra det som holder dem igjen, enten det er en mann som mishandler eller det er indre hemninger som gjør at en ikke har mot til å si det en drømmer om.
«Jag vill känna att jag lever
All den tid jag har
Ska jag leva som jag vill
Jag vill känna att jag lever
Veta att jag räcker till»
Jeg kjenner at sangen fra filmen treffer meg skikkelig. For det er dette jeg også vil kjenne. Gjennom veiledningen, gjennom møtet med studentenes søken etter å utvikle seg. For vil vi ikke alle det? Vite også at vi er gode nok. Og hvilken dialog har jeg med med meg selv? Jeg tviler også på meg selv som veileder mange ganger. Usikker på om jeg holder mål. Er jeg god nok? Kjenner jeg meg selv godt nok? Denne indre dialogen som jeg har med meg selv kan det være verdt å reflektere over, og kanskje har du noen å dele den med?
Selv veilederen trenger en mentor
Også hovedpersonen i filmen må lære seg selv bedre å kjenne; Læreren må innimellom være elev. Mobbingen han opplevde som liten, gjorde at han tilsynelatende mistet troen på mennesket og på kjærligheten. Han tvilte på egne evner og måtte selv ha veiledning for å kunne finne inn til kjernen av det han strevde mot;: å skape musikk som åpner hans eget hjerte. Som Dante i Den Guddommelige Komedie; For å kunne komme seg til himmelen gjennom helvete, måtte han innse at han trengte hjelp og veiledning. Og Daniel ringer til sin mentor for å få støtte og anerkjennelse. Et lite dytt er det som skal til. For å kunne fortsette å kunne lede seg selv og andre.
Å lede seg selv
For å kunne være en veileder for andre er du nødt til å være i stand til å kunne lede deg selv. Selvledelse kan defineres som å påvirke seg selv til å gjøre konstruktive og kvalitativt gode valg og grep for å kunne håndtere eget liv. Dette handler om å bli bevisst sitt eget ståsted, våre tanker og følelser på den ene siden ,og vår konkrete adferd på den andre. Å lede egne tanker og følelser innebærer at vi prøver å ha en realitetsorientert og positiv tenkning. Det betyr at vi klarer å ha en indre dialog og være selvreflektert (Heggholmen, 2014,s 31).
Men selvledelse forutsetter innsats ,mengdetrening, utholdenhet, disiplin og tålmodighet. Det er små grep som over tid kan gi resultater. For mange er det ikke innsatsen i seg selv som er det som stopper dem, men selve tanken om å måtte gjøre noe. (Karp, 2016, s.18)
«Det er ikke det jeg sier til andre, men hva jeg sier til meg selv. «
For å fortsette min utvikling som veileder er det viktig at jeg fortsetter å gjøre min gode intensjoner om til praktisk handling. Jeg duger.
