Hvor villig er du til skifte perspektiv? Aksepterer du alle «sannheter» i organisasjonen? Hvordan inspirere til endring? Bli med på en liten filosofisk reise.
Tenk deg at hjernen din er fjernet fra kroppen og plassert i flytende veske, koblet til en kjempecomputer som er kontrollert av en ond forsker. Nerveimpulsene blir kontrollert av denne datamaskinen som forteller deg at du sitter nå foran en datamaskin og leser min blogg. I denne illusjonen virker alt normalt. Alt rundt deg er som det bruker å være, men all din erfaring er elektroniske impulser produsert av denne datamaskinen.
Kan det være mulig? Hvordan kan du være sikker på at dette ikke skjer med deg akkurat nå? Hvordan vet du at du sitter foran en datamaskin? Hvordan vet du at du lever? At du ikke er i en virtuell virkelighet som en del av fantasi?
Sett dette på film sier du ? Ja, mange filmer har brakt inn dette temaet og i den senere tid er kanskje The Matrix mest kjent. Wachowski brødrene som gav oss The Matrix filmen hadde hentet sin inspirasjon fra filosofen René Descartes som i 1641 ville utfordre vårt syn på kunnskap. Han skrev om en ond demon som hadde evnen til å trekke et teppe foran øynene våre og skjerme oss fra den virkelig verden. Så hvordan er vi sikre at vi faktisk eksisterer?
Kan ikke våre sanseinntrykk lures? Er det ikke derfor vi ser disse flotte 3D filmene slik at vi etterpå kan si; jøss, det så jo helt virkelig ut. Har du aldri våknet fra en drøm som virket helt virkelig? Som gjorde deg litt usikker på om du drømte eller om det var virkelig?
“Do you believe that my being stronger or faster has anything to do with my muscles in this place? You think that’s air you’re breathing now?
Dette sier Morpheus til Neo i Matrix filmen år de skal trene på nærkamp. De sloss tilsynelatende inne i en virtuell virkelighet. Morpheus (i mytologien kjent som drømmenes gud) prøver å få Neo (gammelgresk for ny) til å se nye perspektiver på sine sanseinntrykk. Dette var ikke lett. Og det å endre perspektiv på sitt lederskap er heller ikke lett. Hvor lett klarer du å endre på dine fastgrodde vaner. Slippe inngrodde perspektiver?
Morpheus: I’m trying to free your mind, Neo. But I can only show you the door. You’re the one that has to walk through it.
I de mange debattene om lederskap er transformasjonsledelse noe som mange har sverget til lenge. Følgende sitat er hentet fra Bernard Bass (1990):
Dette er en gren innen moderne ledelsesteori hvor evnen til å inspirere og motivere kommer inn som en viktig faktor. Forskning viser at åpenhet for forandring er viktige egenskaper hos ledere som skal utøve transformasjonsledelse.
For å skape en transformasjon i Neo, ville Morpheus at han skulle stille spørsmål med hvordan han skapte mening av sine sanseinntrykk. Hvordan står det til med dine evner/vilje til å være åpen for forandring?
Noen ganger er et lite skift i perspektiv nok for å inspirere vår egen endringsprosess og bevege oss ut av våre fastlåste mønstre og inn i nytt og spennende terreng.
Hvor ofte er vi ikke fastlåste i egne handlingsmønstre som ledere og hvor sikre kan vi være på at de sanseinntrykk du har skaffet deg er 100% riktige? For i en transformasjonsprosess kan det å stoppe litt opp, stille de undrende spørsmål og kanskje endre perspektiv, være det som gjør din beslutning bedre? Evnen til endring er essensielt i dagens kunnskapssamfunn, og ledere som skaper bevegelse og inspirerer til endring, er viktige ledere i fremtidens Luftforsvar. Dette er ledere som ansatte gjerne vil identifisere seg med.
Luftforsvaret står overfor en stor endringsprosess de neste årene og vi trenger ledere som er i stand til å utøve ekte/autentisk, verdibasert ledelse, er gode rollemodeller, motiverer og inspirerer og ikke minst bidrar til at medarbeiderne tør stille stille spørsmål ved tingenes tilstand og utfordrer til å tenke nytt. For å komme dit må vi kanskje utfordre noen etablerte sannheter? Men hvor villig er du til å prøve?
Er du sikker på at du ikke er en hjerne i en glassbolle?