av Den praktiske oppgaven (casen) på lederutviklingskurset er avsluttet. Veileder og deltager snakker om opplevelsen og eventuelle læringspoeng. Det snakkes om hva som skjedde og deltageren blir bedt om å sette ord på hvordan han opplever seg selv i situasjonen.
Jeg går litt tilbake i casen og ber deltageren om å si noe om hvordan han opplever seg selv. Hvordan fremstår du for deg selv? Hva tenker du om det? Så vi møtes, han møter seg selv litt tror jeg. Og plutselig sier han ”Jeg har aldri sett meg selv sånn tidligere”. «Du har hjulpet meg å åpne dører som jeg ikke visste fantes». Han fremstår som om han bekrefter seg selv på en helt annen måte gjennom samtalen, gjennom veiledningen han får.
Jeg tror han tar inn veiledningen, jeg tror han tar inn at her er det en som ikke vil han noe annet enn vel. En som ønsker å hjelpe ham, en som blir en hjelper i hans egen utviklingsprosess, en veileder, en med god intensjon. Jeg tror han tar inn alt dette og på et eller annet punkt så slipper han seg løs i det. Han åpner opp «dører som han ikke var klar over» og blir gledelig overrasket over hva han finner.
Kanskje har denne deltageren sett noen av sine egenskaper og bekreftet seg selv på en annen måte enn tidligere? Denne selverkjennelsen er viktig for å finne en trygghet rundt hvem du er og hvordan du fremstår. Du kan etablere en trygghet først når du får kontakt med dine egenskaper og finner frem til det faktum at du faktisk er deg selv. Men du må tørre å utfordre deg selv ved å prøve å lære noe om hvem du er, og kanskje dele noe av det du finner med deg selv og andre. Det kan kanskje se annerledes ut i lyset. La oss bruke noen visdomsord fra Ole Brumm for å poengtere akkurat dette:
Ole Brumm: «Når du er en Bjørn med Meget Liten Hjerne, og tenker på Ting,
så finner du noen ganger at en Ting som så veldig Tingete ut inne i deg,
er ganske annerledes når den kommer ut og får andre mennesker til å se på det.»
(Milne, 1991, min oversettelse)
